Blog del 7

De finske skoltenes situasjon etter krigen

_{Qvadrill dansen er fortsatt en levende tradisjon blant de finske skoltene}

Etter flyttingen fra de okkuperte siden i Sovjet-unionen
Måtte de finske skoltene først til Heinäjärvi. Derfra måtte de igjen på kort varsel flytte.
De fikk kun med noe mat og litt sennagress, og måtte ellers forlate alt de eide av jordisk gods.
I Heinäjärvi bodde de fra 1942 til 1943, men våren 1943 måtte de igjen flytte videre til
Nangojärvi. Derfra måtte de igjen flytte videre et stykke til fots og fortsatte videre med bil til
Peltojoki ved Kamanen, der de ble til jul. Derfra måtte de senere tilbake til Virtaniemi, der de
ble boende et stykke utpå vinteren. Senere på vinteren måtte de flytte til Hiasniemi i Inari.
Skoltene hadde mistet det meste under evakueringen og under oppholdet i Finland.
Det ble derfor satt i gang en pengeinnsamling for å skaffe penger til å bygge nye boliger for
skoltene. En av de første og viktigste bidragsyterne for denne innsamlingen var en sveitser
ved navn Robert Crottet. Før vinterkrigen hadde han bodd sammen med skoltene i Suenjel og
var blitt svært glad i dem og deres levesett.
Like etter 2. verdenskrig hadde Crottet fått høre at skoltene i Petsjengakilen ble tvunget til å
flytte fra sine boplasser p.g.a. vinterkrigen. Derfor reiste han like etter 2. verdenskrig til
området for å se hvordan ”hans” venner klarte seg. Crottet ble en svært god venn og hjelper
for de finske skoltene under en svært vanskelig og kritisk fase etter 2. verdenskrig.
Sveitserens personlige økonomiske og sosiale engasjement bidro til at den finske stat raskere
kom med mer bistand. Den økonomiske hjelpen ble i første omgang brukt til å bygge mindre
boliger og til innkjøp av livdyr til skolte familiene som manglet rein.
Dette førte til at høsten 1948 reiste de fleste familie fedrene med sine eldste sønner til sine
nye boplasser, som var utdelt og bygde små tømmerhus og uthus der. Ofte foretok de en
grundig befaring for å finne ut om det kunne finne bedre plasseringer for boplassen i
nærheten, der de kunne bygge boligen.
Ifølge en informant har den finske stat sørget for levelige kår for de finske skoltene etter
krigen. Som nevnt fikk skoltene i Finland i 1948-49 en viss økonomisk bistand for å bygge de
små boligene sine, og i perioden mellom 1948 og 1952 fikk de bistand til å kjøpe ca 1200 rein
og i tillegg fikk de spesielt gunstige lån for å kjøpe inn livdyr for etablering av reindrift.
Fra 1974 kom det nye statlige finansieringsordninger for de finske skoltene med blant annet
50-75 % statlige tilskudd og gunstige lån til nye og moderne boliger med 4% lånerente.
Videre fikk skoltene like gode betingelser for tilskudd og lån for bygging av hytter ved
fiskevann. De finske skoltene telte omkring 500 da de fikk sitt nye område i 1949, mens tallet
for de norske skoltene på den tiden var rundt femti.
Etter krigen ble det bygd 52 bosetninger i Sevettiområdet og 40 bosetninger i Nellim-og
Käväjärvi og 3 bosetninger i Pikko Petsamo. Bosetningene eller skolteboligene, som de ble
kalt besto av et lite to roms tømmerhus, stabbur/ uthus og ofte et lite laftet sauna. På 1970-tallet fikk alle skolte familiene i Finland opptil 50 prosent statsstøtte til bygge kostnadene til sine nye boliger av den finske staten. Videre fikk skolte familiene nesten den samme økonomiske støtten av den finske staten til å bygge hytter ved fiskevann og langs Nidenelvens øvre del på finsk side. Senere har de fått andre typer av økonomisk bistand av den finske staten!
NB! Les min rapport «“Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen» i kapittel 4.7.3 om de
finske skoltene/kolttat og hvilde støtteordninger de fikk.

_{De finske skoltene fikk Skolteområdet av den finske staten på 1950-tallet}

_{Den svarte linjen omkranser Skolteområdet}